Appelsin i regnet
onsdag 16. mars 2011
Aleine ut
Det er eg som skjønar
tida mi er komen.
Det ytste skalet
er allereie knust
til små hjelpelause bitar.
Dei kallar det noko anna
For meg kjenst det mest som å døy
Ein av desse dagane
er det eg som kjem
Aleine
med tome hender.
Heidi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyere innlegg
Eldre innlegg
Startsiden
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar