Ei hymne til alle
dei herleg uperfekte
som vågar seg ut på gata
utan colgatesmil
ringar av sjølvtillit
og velordna karakterbøker.
Til alle dei som med trass
og nakne hjarte
frekt gulhåra som løvetenner
lyser opp
i våre alt for perfekte hagar.
Dei som klemmer ukjende på bussen
og syng i butikkane
Dei som går med revepels
rundt halsen
i varmaste august
og vaklar på
stiletthælar i påskeføre
Sjeldan spør nokon dei
kven dei er
før dei er heilt aleine.

Heidi